Når barna flytter ut, endres også hverdagen som par. Dere kan savne familielivet slik det var, glede dere over mer frihet eller kjenne på begge deler. En god start er å snakke om hva hver av dere trenger nå, før dere fyller den nye tiden med planer.
Middagen er laget, men det er ingen som kommer hjem fra trening. Helgen trenger ikke lenger tilpasses kjøring og aktiviteter. Kanskje føles stillheten deilig. Kanskje oppdager dere at mye av det dere pleide å snakke om, handlet om barna.
Denne artikkelen handler om overgangen fra å ha barn hjemme til å finne en ny hverdag sammen. Du får konkrete samtaleforslag og en liten øvelse dere kan prøve. Forslagene og eksemplet er laget for refleksjon, og er ingen oppskrift på hvordan dere skal føle det.
Hva skjer med parforholdet når barna flytter ut?
Det som endres, er ikke bare antall personer rundt middagsbordet. Oppgaver forsvinner eller får en annen form. Den ene har kanskje organisert mye av familielivet og kjenner at en viktig rolle er blitt mindre synlig. Den andre har sett frem til færre forpliktelser og vil straks planlegge en reise.
Det er mulig å være stolte av barnet og samtidig savne det. Det er også mulig å trives med forandringen uten at det betyr at du bryr deg mindre. Forsøk å beskrive opplevelsen din uten å gjøre partnerens reaksjon feil.
Et nyttig skille er: Savner jeg barnet, savner jeg en oppgave, eller savner jeg kontakten med partneren? Svarene kan være forskjellige fra dag til dag. De peker også mot ulike behov. En telefonsamtale med barnet kan være hyggelig, men erstatter ikke nødvendigvis den praten du ønsker med den du bor sammen med.
Når den ene savner og den andre gleder seg
Ulike reaksjoner kan bli en konflikt hvis dere tolker dem som et mål på kjærlighet. «Du virker bare glad for å bli kvitt dem» og «nå må du slutte å være så trist» gjør det vanskelig å fortelle ærlig.
Prøv heller en konkret åpning: «Jeg merker at ettermiddagene er uvante. Jeg trenger ikke at du savner akkurat det samme, men jeg vil gjerne fortelle hva jeg synes er vanskelig.» Partneren kan svare: «Jeg gleder meg til mer frihet, og jeg vil også høre hvordan du har det.»
Spør hva slags støtte som er ønsket. Vil den andre bli lyttet til, ha selskap på en tur eller finne en ny aktivitet? Du trenger ikke gjøre partnerens reaksjon lik din egen for å vise omtanke. Samtidig skal ikke én av dere måtte skjule all glede for å beskytte den andre.
Bli kjent med hverandre slik dere er nå
Et langt samliv betyr ikke at dere kjenner alle dagens ønsker. Interessen for fjellturer kan ha endret seg. Den som alltid har arrangert selskap, ønsker kanskje roligere helger. Den som tidligere jobbet mye, ønsker kanskje mer tid med venner.
Gottman Institute omtaler denne livsfasen som en anledning til å oppdatere kunnskapen om partnerens interesser, håp og bekymringer. Et poeng er at kjennskap til hverandre må vedlikeholdes når livet endrer seg.
Begynn med et spørsmål du faktisk er nysgjerrig på: «Hva har du lyst til å få mer plass til nå?» Lytt før dere vurderer pris, tidsbruk eller om dere selv vil delta. Å høre om et ønske er ikke det samme som å vedta en felles plan.
Dere trenger heller ikke gjenopprette livet dere hadde før dere fikk barn. Spør heller hva som passer dere nå, med dagens arbeid, helse, økonomi og omsorgsoppgaver.
Fire avtaler som kan gjøre overgangen lettere
1. Velg én liten ting dere vil gjøre sammen
Finn noe begge har lyst til og som er lett å gjennomføre. Det kan være frokost sammen på lørdag, en tur i nærmiljøet eller å lage en ny middag. Sett gjerne et tidspunkt, slik at planen ikke blir hengende i luften.
Etterpå kan dere spørre: «Var dette hyggelig nok til at vi vil gjøre det igjen?» Dere trenger ikke gjøre hver felles aktivitet til en test på forholdet. Hvis det ikke passet, velger dere noe annet.
2. Gi også plass til egne interesser
Mer ledig tid betyr ikke at all tid skal brukes sammen. Avklar hvilke kvelder dere ønsker å ha felles planer, og hvor dere trenger rom for venner, hvile eller hobbyer. Unngå at én fyller kalenderen for begge uten å spørre.
Hvis dere ønsker ulik mengde tid sammen, kan dere bruke rådene om egentid i parforholdet som utgangspunkt. En god avtale bør gi begge noe å se frem til, ikke bare begrense den andres aktiviteter.
3. Snakk om kontakten med voksne barn
Dere kan ønske ulik hyppighet på meldinger, telefonsamtaler og besøk. Avklar dette med barnet også. En invitasjon til søndagsmiddag bør være en invitasjon, ikke en prøve på lojalitet. Spør hva som passer i den nye hverdagen.
Avtal gjerne hvordan dere håndterer besøk hjemme, oppbevaring og praktisk hjelp. Hvis dere bidrar økonomisk fra felles midler, bør begge voksne i paret kjenne til og være enige om rammene. Les mer om å ta en rolig samtale om penger i parforholdet.
La også barnet slippe rollen som budbringer eller dommer mellom dere. Uenighet om hvor ofte dere skal besøke barnet, bør dere først snakke om direkte med hverandre.
4. Fordel hverdagen på nytt
Oppgaver blir ikke automatisk rettferdig fordelt når det blir færre i huset. Se på det som faktisk gjenstår: mat, rengjøring, økonomi, vedlikehold og kontakt med familie. Kanskje har den ene fortsatt hovedansvaret for å huske og organisere alt.
Snakk om hvem som eier hver oppgave fra planlegging til gjennomføring. Dere kan også vurdere hvilke gamle rutiner dere ikke lenger trenger. Det er lov å lage enklere middager eller slutte med en ordning som bare passet da alle bodde hjemme.
En samtale dere kan prøve denne uken
Sett av en rolig stund, for eksempel tjue minutter, og la begge svare på spørsmålene nedenfor. Dette er en egen refleksjonsøvelse. Tidsrammen er bare et praktisk forslag.
- Hva savner du mest ved hverdagen slik den var?
- Hva er du lettet over eller glad for å få mer rom til?
- Hva ønsker du at jeg skal forstå bedre om deg nå?
- Hva vil du gjerne gjøre sammen, og hva vil du gjøre på egen hånd?
- Hvilken liten avtale vil vi prøve før vi snakker om dette igjen?
Velg én avtale til slutt. For eksempel: «På søndag går vi en tur før middag. Neste helg kjenner vi etter om vi vil fortsette.» Store spørsmål om bolig, økonomi eller fremtiden kan få en egen samtale. Dere trenger ikke løse alt den første kvelden.
Et oppdiktet eksempel: Den tomme søndagen
Etter at den yngste har flyttet, ønsker Kari at barna skal komme hjem hver søndag. Samir vil bruke noen helger på tur og føler at kalenderen fortsatt styres av barna. Kari opplever forslagene hans som et ønske om å legge familielivet bak seg.
De begynner med å beskrive behovene sine. Kari savner et fast samlingspunkt. Samir ønsker å kunne planlegge noe sammen med Kari uten å vente på svar fra alle andre.
De spør barna hvilke besøk som passer, og avtaler én familiemiddag frem i tid. Samtidig velger Kari og Samir en søndag til en utflukt for to. Ingen av avtalene skal bevise at savnet er borte. De gir bare plass til både familiekontakt og livet som par.
Hvis stillheten gjør gamle problemer tydeligere
Noen oppdager at de har utsatt vanskelige samtaler i mange år. Da kan flere aktiviteter sammen være for lite. Hvis dere stadig avviser hverandre, krangler om de samme tingene eller er usikre på om dere vil fortsette, fortjener det en egen samtale.
Familievernet tilbyr samtaler for gifte og samboere. Bufdir opplyser at par med barn blir prioritert. Dere kan kontakte familievernkontoret for å høre om tilbud og kapasitet. Dere kan også lese om parterapi i Oslo og mulighetene for timebestilling.
Hvis savn eller nedstemthet blir vedvarende og gjør hverdagen vanskelig, kan du ta det opp med fastlegen. Er du redd for partnerens reaksjoner, eller opplever trusler og kontroll, bør du søke individuell støtte fremfor å bruke en felles samtaleøvelse som første steg.
Vanlige spørsmål når barna flytter hjemmefra
Betyr et tomt hus at forholdet er i krise?
Nei, det kan du ikke slutte ut fra stillheten alene. Se på hvordan dere møter hverandre, om begge kan snakke åpent, og om dere ønsker å finne en hverdag som fungerer. Overgangen kan også oppleves som en lettelse.
Hva hvis vi nesten bare snakker om barna?
Behold gjerne samtalene om dem, men legg til et spørsmål om partnerens eget liv: noe fra arbeidsdagen, en interesse eller et ønske for helgen. Dere trenger ikke forby familietemaer for å få mer kontakt.
Må vi få en felles hobby?
Nei. En felles hobby er én mulighet. Et måltid, en samtale eller en liten tur kan være like gjennomførbare valg. Det viktige er at begge ønsker å delta, og at dere er oppmerksomme på hverandre.
Hva hvis barnet flytter hjem igjen?
Ta en ny praktisk samtale om privatliv, oppgaver, utgifter og hvor lenge ordningen er tenkt å vare. Behovene kan være annerledes enn sist barnet bodde hjemme. Gi også plass til de rutinene dere har bygget som par.
Illustrasjonsfoto: aprilsylvester / Pixabay, brukt under Pixabay Content License. Bildet illustrerer nærhet og viser ikke personene i det oppdiktede eksemplet.
