Føler du deg tatt for gitt i forholdet? Begynn med å beskrive en konkret situasjon og hva du savner: et takk, interesse for deg eller en faktisk endring i hverdagen. Det gjør det lettere å snakke om behovet enn å diskutere om partneren «aldri bryr seg».
Du har ordnet det som måtte gjøres, lyttet til partnerens dag og flyttet på dine egne planer. Ingen sier noe. Kanskje ville en liten kommentar vært nok. Kanskje er du så sliten at enda et «du er fantastisk» bare ville gjort deg irritert. Begge deler er verdt å undersøke.
Å føle seg oversett betyr ikke automatisk at partneren mangler kjærlighet. Samtidig trenger du ikke avfeie opplevelsen som et ønske om for mye oppmerksomhet. Her får dere hjelp til å skille mellom det som trenger ord, det som trenger tid, og det som trenger handling.
Hva betyr det å føle seg tatt for gitt?
Uttrykket kan romme flere forskjellige erfaringer. Kanskje regner partneren med at du alltid er tilgjengelig. Kanskje blir det praktiske du gjør, bare lagt merke til når noe mangler. Eller dere samarbeider godt, men du savner nysgjerrighet på hvem du er utenom oppgavene du løser.
Før du tar samtalen, prøv å fullføre én av disse setningene:
- «Jeg savner at du legger merke til …»
- «Jeg savner at du spør meg om …»
- «Jeg trenger at vi endrer …»
Forskjellen er viktig. Hvis du trenger avlastning, er ikke flere komplimenter hele svaret. Hvis du savner varme, er det heller ikke sikkert en ny oppgaveliste treffer behovet. Dere kan trenge begge deler.
Slik kan du ta det opp med partneren
1. Velg én hendelse som viser hva du mener
«Du tar meg for gitt» forteller at noe er vondt, men sier lite om hva partneren kan gjøre annerledes. Prøv heller: «Da jeg fortalte om møtet i går, fortsatte du å se på telefonen. Jeg savnet at du spurte hvordan det hadde gått.»
Hold deg til det du observerte. Du vet at partneren så på skjermen; du vet ikke nødvendigvis hvorfor. Spør gjerne hvordan situasjonen var for den andre, uten å gi fra deg din egen opplevelse.
2. Si hva du ønsker mer av
Et konkret ønske kan være: «Kan du sette deg med meg noen minutter når jeg kommer hjem?» eller «Jeg blir glad når du sier hva du satte pris på, også når det er noe jeg pleier å gjøre.» Du ber om en forståelig handling, ikke om at partneren skal gjette riktig hver gang.
Unngå å gjøre ønsket til en skjult prøve: «Hvis du virkelig kjente meg, ville du visst det.» Det er lov å ønske spontan omtanke og samtidig forklare hva omtanke betyr for deg.
3. Skill mellom takknemlighet og ansvar
Du kan sette pris på et takk og fortsatt ønske en annen fordeling. «Jeg er glad for at du ser innsatsen. Nå trenger jeg også at du overtar planleggingen av neste besøk» er et tydelig svar.
Hvis problemet er at du stadig husker og organiserer alt, finner dere mer hjelp i mental belastning i parforholdet og deling av ansvar. Verdsettelse bør få følge av endringer når belastningen er skjev.
4. Avtal noe dere faktisk kan merke
«Vi skal bli flinkere» er vanskelig å følge opp. Velg heller én liten endring: å spørre hvordan en viktig avtale gikk, å avklare før dere disponerer den andres fritid, eller å ta ansvar for et område uten påminnelser.
Snakk sammen igjen etter noen dager. Spør hva som kjentes annerledes, og hva som fortsatt mangler. Målet er å forstå hverandre bedre, ikke å telle takk eller føre poengregnskap.
Hvis partneren sier at du tar hen for gitt
Det kan være vondt å høre, særlig hvis du selv opplever at du gjør mye. Før du ramser opp egen innsats, prøv å finne ut hva partneren savner. «Kan du fortelle om en situasjon der du kjente det?» gir dere et konkret sted å begynne.
Du kan anerkjenne opplevelsen uten å bekrefte alle generaliseringer: «Jeg kjenner meg ikke igjen i at jeg aldri bryr meg, men jeg hører at du følte deg alene med dette i går.» Deretter kan du si hva du selv opplevde. Begge perspektiver trenger plass, men de trenger ikke konkurrere i samme setning.
Hvis du faktisk har oversett noe, si det enkelt: «Jeg spurte ikke hvordan det gikk, selv om jeg visste at du gruet deg. Det beklager jeg.» Ved et konkret overtramp kan dere også lese om å si unnskyld og ta ansvar.
Vis takknemlighet så den blir personlig
I artikkelen Rituals of Gratitude foreslår The Gottman Institute blant annet personlige hilsener som beskriver hva den andre gjorde og hvorfor det betydde noe. Det er et enkelt utgangspunkt for å gjøre takknemlighet konkret i hverdagen.
Du trenger ikke skrive kort eller bruke store ord. Her er noen egne, oppdiktede eksempler på hvordan du kan uttrykke deg:
- «Takk for at du spurte om samtalen med søsteren min. Det var godt at du husket at jeg var spent.»
- «Jeg likte at du tok deg tid til å høre historien ferdig. Jeg følte at du ville forstå.»
- «Det var fint å le sammen med deg på turen i dag. Jeg savner de øyeblikkene når vi har det travelt.»
Legg merke til at verdsettelse også kan handle om samværet og personen, ikke bare om nyttig arbeid. Partneren skal kunne føle seg ønsket uten først å ha levert noe.
La gjerne et takk stå alene. «Takk for at du endelig ryddet» inneholder også et stikk. Hvis dere trenger å snakke om rydding, ta den samtalen tydelig. Et kompliment bør heller ikke følges av et krav om nærhet, sex eller en tjeneste.
Et hverdagseksempel: «Jeg trenger mer enn et takk»
Følgende samtale er oppdiktet:
Sam: «Etter besøket på søndag kjente jeg meg tatt for gitt. Jeg ordnet maten og ryddet mens dere andre satt sammen.»
Alex: «Jeg sa jo at maten var god. Var ikke det nok?»
Sam: «Det var hyggelig å høre. Men jeg ville også være med i samtalen. Jeg trenger at vi deler på arbeidet, ikke bare at du liker resultatet.»
Alex: «Da skjønner jeg bedre. Neste gang tar jeg maten og oppryddingen. Vi kan avtale på forhånd hva vi trenger å gjøre begge to.»
Her blir savnet konkret. Sam ønsker ikke et bestemt antall komplimenter, men å få være deltaker i besøket. Alex trenger heller ikke forsvare hele forholdet for å ta ansvar for situasjonen.
Når det føles kunstig å begynne
Hvis dere sjelden sier hyggelige ting høyt, kan en ny vane kjennes uvant. Begynn med noe lite som er sant. Du trenger ikke finne tre positive ting hver kveld eller rose partneren når du ikke mener det.
Hvis du mottar en kommentar og blir mistenksom, kan du spørre hva den andre mente. Et enkelt «det var godt å høre» er også nok. Du skylder ikke et like fint kompliment tilbake med en gang.
Blir du stadig møtt med latterliggjøring når du uttrykker behov, handler det om mer enn ulik stil. Du skal ikke måtte finne den perfekte formuleringen for å bli behandlet med respekt.
Tre spørsmål dere kan prøve sammen
Velg en rolig stund hvis begge ønsker samtalen. La én svare ferdig før den andre forteller. Dette er et eget refleksjonsforslag, ikke en test eller et behandlingsopplegg.
- Når følte du deg sett av meg den siste tiden?
- Er det noe du gjør eller bærer på som du tror jeg ikke legger merke til?
- Hva ville gjort størst forskjell nå: noen ord, mer tid sammen eller en konkret endring?
Avslutt med å velge én ting dere vil prøve. Hvis begge føler seg oversett, gi hvert behov en egen plass. Det er ikke nødvendig å avgjøre hvem som har mest grunn til å være skuffet.
Vanlige spørsmål
Er det urimelig å ønske takk for vanlige oppgaver?
Nei. Felles ansvar og takknemlighet kan eksistere samtidig. Et takk betyr ikke at oppgaven egentlig tilhører den som takker. Samtidig bør ikke den ene måtte rose den andre for å få vanlige avtaler fulgt.
Betyr det mindre når jeg må be om oppmerksomhet?
Det kan føles sårt å måtte si fra. Men en tydelig beskjed kan gi partneren informasjon hen manglet. Se også på oppfølgingen: Blir det mer interesse og omtanke over tid, eller blir behovet fortsatt avvist?
Kan jeg være glad i partneren og føle meg tatt for gitt?
Ja. Kjærlighet og skuffelse kan være til stede samtidig. Du kan ønske å ta vare på forholdet og samtidig sette grenser for hva du orker å fortsette med.
Når dere trenger hjelp til samtalen
Hvis dere gjentar den samme diskusjonen og begge går derfra mer alene, kan parsamtaler gi et sted å undersøke mønsteret. Les om parterapi i Oslo og muligheter for timebestilling. Familievernet tilbyr også samtaler og kurs for par; de lokale tilbudene varierer.
Ved frykt, trusler eller kontroll bør trygghet og individuell hjelp komme først. Takknemlighet er ikke en løsning på utrygghet. I en trygg hverdag kan et første steg være mer beskjedent: Si hva du savnet i én situasjon, og be om én endring som ville betydd noe for deg.
Kilder og videre lesning: The Gottman Institute, «Rituals of Gratitude», og Bufdir, «Hjelp til parforholdet på familievernkontoret». Eksemplene og refleksjonsspørsmålene er skrevet for denne artikkelen.
Illustrasjonsfoto: GingerQuip via Pixabay, brukt under Pixabay Content License.
