Å føle seg ensom i parforholdet handler ikke nødvendigvis om å være mye alene. Du kan savne kontakt selv om dere bor sammen og får hverdagen til å fungere. Et sted å begynne er å sette ord på hva du savner, be om én konkret endring og se om dere begge følger opp.
Kanskje dere spiser middag sammen, men du får aldri fortalt det som gjorde dagen vanskelig. Kanskje dere planlegger helgen effektivt, mens du lengter etter at partneren spør hva du gleder deg til. Det kan være vanskelig å si «jeg føler meg ensom» når den andre sitter rett ved siden av deg.
Her får du hjelp til å sortere savnet og ta det opp uten å måtte ha hele forklaringen klar. Eksemplene og refleksjonsøvelsen er laget for denne artikkelen. De er forslag til samtaler, ikke en test av forholdet eller en behandlingsmetode.
Hva savner du når du føler deg ensom i forholdet?
Prøv å fullføre setningen «Jeg savner at vi …». Det gjør det lettere å fortelle partneren hva som faktisk mangler. «Jeg savner nærhet» kan bety ulike ting for dere:
- Å bli spurt: At noen er interessert i hvordan du har det, også når det ikke er et praktisk problem å løse.
- Å kunne dele: At det er plass til en bekymring, en rar tanke eller noe du er stolt av.
- Å bli møtt: At det du forteller, får et svar som viser at den andre har hørt deg.
- Å dele opplevelser: At dere gjør noe sammen som ikke bare handler om plikter.
- Å kjenne varme: Et vennlig blikk, en invitasjon til samtale eller berøring dere begge ønsker.
Velg gjerne ett punkt som passer best akkurat nå. Du trenger ikke presentere en liste over alt som er galt. Det kan holde å si: «Jeg savner at du spør litt videre når jeg forteller om dagen min.»
Alenetid og ensomhet er forskjellige opplevelser
Du kan trives med en kveld for deg selv og samtidig føle deg nær partneren. Du kan også tilbringe hele kvelden sammen og kjenne deg oversett. Antall timer i samme rom forteller derfor ikke hele historien.
Spør deg selv: Når jeg har tid alene, er den ønsket? Og når jeg ønsker kontakt, opplever jeg at det finnes plass til meg? Hvis det først og fremst handler om ulike behov for pauser og samvær, kan dere lese om egentid i parforholdet.
The Gottman Institute beskriver hvordan fysisk nærhet kan eksistere samtidig med følelsesmessig avstand. De trekker blant annet frem samtaler som bare dreier seg om logistikk, og forsøk på kontakt som ikke blir møtt. Dette er mulige beskrivelser av et samspill, ikke bevis på at partneren din har sluttet å være glad i deg. Les deres artikkel om ensomhet i parforhold for faglig bakgrunn.
Slik kan du fortelle partneren at du føler deg ensom
Velg en konkret hendelse og et tidspunkt der dere har anledning til å snakke. Du kan be om tid først: «Jeg har noe jeg gjerne vil dele om hvordan vi har det. Passer det etter middag, eller finner vi et tidspunkt i morgen?»
En mulig åpning er:
«Da jeg fortalte om møtet i går og vi straks gikk videre til handlelisten, ble jeg sittende med en følelse av å være alene. Jeg savner å dele mer av det som skjer med meg. Kan du høre på resten av historien nå?»
Her får partneren både en situasjon å forstå og en konkret mulighet til å svare. Du behøver ikke vite hvorfor samtalen stoppet. Kanskje partneren var sliten, misforsto eller ikke oppfattet hvor viktig det var. Det kan dere undersøke uten å gjøre din opplevelse ugyldig.
Unngå å la hele samtalen handle om hvorvidt ordet «ensom» er rimelig. Hvis partneren sier «men vi er jo alltid sammen», kan du svare: «Ja, og jeg setter pris på tiden sammen. Det jeg prøver å beskrive, er at jeg savner mer interesse for det jeg tenker og føler.»
Hvis partneren sier at hen føler seg ensom
Det kan være vondt å høre, særlig hvis du selv synes du strekker deg langt. Før du forklarer alt du gjør for forholdet, undersøk hva partneren mener.
Du kan spørre: «Når kjenner du det sterkest?» eller «Er det noe du har prøvd å fortelle som jeg ikke har fått med meg?» Prøv deretter å oppsummere med egne ord. Du trenger ikke være enig i enhver beskrivelse av fortiden for å ta savnet på alvor.
Et svar kan være: «Jeg trodde du ønsket ro etter jobb. Nå hører jeg at du også savner at jeg spør hvordan du har det. Det vil jeg gjerne forstå bedre.» Du kan dele din egen opplevelse etterpå, uten at den blir et motargument mot partnerens.
Et oppdiktet eksempel: Sammen hver kveld, men uten kontakt
Nora og Emil ser ofte en serie etter middag. Emil opplever dette som hyggelig tid sammen. Nora synes også det er fint, men savner samtaler som handler om noe annet enn neste dags planer. Hun begynner å takke nei til serien, og Emil tolker det som at hun helst vil være alene.
Når Nora forklarer hva hun savner, avtaler de å spise kveldsmat sammen uten serien på tirsdag. Emil spør om en situasjon hun har nevnt på jobb. Nora spør om prosjektet han holder på med. Det blir ingen stor oppklarende samtale, men de får delt mer enn vanlig.
Etterpå sier Nora at det hjalp å bli spurt om noe konkret. Emil forteller at han syntes det var lettere å begynne når de hadde satt av tid. De avtaler å prøve igjen. Eksemplet viser én mulig justering; det sier ikke at en hyggelig kveld løser vedvarende avstand.
En liten øvelse: Finn ut hvilken kontakt dere ønsker
Hvis det er trygt å snakke sammen, kan dere skrive ned svarene på disse spørsmålene hver for dere:
- Når følte jeg meg sist nær deg? Hva skjedde da?
- Hva skulle jeg ønske du spurte meg om?
- Hva ønsker jeg selv å bli mer nysgjerrig på hos deg?
- Hvilken liten invitasjon til kontakt vil jeg gjerne gi eller få denne uken?
Del ett svar hver. Velg så én avtale som begge faktisk ønsker: en tur uten et praktisk ærend, en kaffepause eller tid til å fortelle om noe som opptar dere. La begge bidra til å foreslå og følge opp. Den som først sa fra om ensomheten, skal ikke måtte arrangere all kontakt alene.
Når dere følger opp, spør «hva gjorde dette fint eller vanskelig?» fremfor å gi hverandre karakterer. Kanskje en gåtur gir ro til å snakke, mens en sen kveld blir for krevende. Tilpass avtalen til det dere merker, ikke til en forestilling om hva kjærester bør gjøre.
Se etter respons over tid
En enkelt distrahert kveld forteller lite. Det er mer relevant å legge merke til hva som skjer etter at du har fortalt om savnet. Blir partneren nysgjerrig? Kommer det egne initiativ? Kan dere justere når noe ikke fungerer?
Hvis du gang på gang blir avfeid, eller avtaler stadig forsvinner uten oppfølging, er det også informasjon du bør ta på alvor. Du trenger ikke finne den perfekte formuleringen før behovet ditt fortjener et svar. Gode ord kan åpne en samtale; de kan ikke alene skape gjensidighet.
Behold også kontakt med venner, familie og egne interesser. En partner kan ikke være hele nettverket ditt. Samtidig er støtte fra andre ikke en grunn til å ignorere at du savner kontakt i selve forholdet.
Når kan det være nyttig med hjelp?
Vurder hjelp hvis dere forsøker å snakke, men stadig ender i avstand, forsvar eller den samme fastlåste diskusjonen. Dere trenger ikke vente på en stor krise. Hos familievernet kan dere få hjelp til å undersøke utfordringene og hva dere trenger. Bufdir opplyser også at separate samtaler noen ganger er best.
Hvis partneren ikke ønsker å delta, kan du likevel undersøke muligheten for samtaler alene. Målet kan være å sortere egne behov og valg. Du kan ikke ta ansvar for begges innsats.
Hvis du er redd for partnerens reaksjon, blir kontrollert eller utsatt for trusler eller vold, bør trygghet komme først. Søk individuell støtte før du prøver en felles øvelse eller konfronterer partneren. Helsenorge har informasjon om vold, overgrep og hjelpetilbud.
Vanlige spørsmål om ensomhet i parforholdet
Betyr ensomhet at forholdet er over?
Følelsen alene avgjør ikke det. Undersøk hva du savner, hvordan du blir møtt når du forteller om det, og om dere begge ønsker å gjøre endringer. Du behøver ikke bestemme forholdets fremtid i den første samtalen.
Hva om bare én av oss føler seg ensom?
Dere kan oppleve samme hverdag forskjellig. Den ene kan føle kontakt gjennom felles aktiviteter, mens den andre savner personlige samtaler. Målet er å forstå forskjellen og undersøke hva begge kan bidra med.
Må vi være mer sammen for å få det bedre?
Det kommer an på hva dere savner. Hvis dere knapt møtes, kan tid være viktig. Hvis dere allerede deler mye tid, kan det være mer relevant å endre innholdet i noe av den: spørre, lytte eller dele en opplevelse dere begge har lyst til.
Hvor begynner jeg hvis dette er vanskelig å si høyt?
Skriv én setning om det du savner, og én om det du ønsker å prøve. Bruk gjerne notatet i samtalen. Et første steg kan være: «Jeg savner å føle meg nær deg, og jeg vil gjerne finne ut av det sammen.»
Vil dere ha støtte til å ta samtalen? Les om parterapi i Oslo og muligheter for timebestilling.
Illustrasjonsfoto: jotoya / Pixabay. Brukt under Pixabay Content License. Personene på bildet har ingen tilknytning til artikkelens tema eller det oppdiktede eksemplet.
